Våre produkter

En tradisjonell, hvitlakkert furukiste, utstyrt med dreide trehåndtak.

Kisten leveres med madrass, beheng og teppe i mønstret stoff.
Komplett kiste med utstyr er produsert i henhold til § 29 i forskrifter til ”Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd.”

• Høyde innvendig: 385 mm
• Lengde utvendig: 2095 mm
• Innvendig lengde: 1980 mm
• Bredde utvendig: 695 mm
• Innvendig bredde: 580 mm
• Høyde utvendig: 450 mm
• Høyde bunn: 220 mm
• Vekt: 33 kg

Modellen er produsert i furu og utstyrt med dreide trehåndtak. Den kan leveres med lakkert, lutet eller ubehandlet overflate.

Kisten leveres med madrass, beheng og teppe i mønstret stoff.
Komplett kiste med utstyr er produsert i henhold til § 29 i forskrifter til ”Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd.”

• Høyde innvendig: 385 mm
• Lengde utvendig: 2040 mm
• Innvendig lengde: 1980 mm
• Bredde utvendig: 640 mm
• Innvendig bredde: 580 mm
• Høyde utvendig: 450 mm
• Høyde bunn: 220 mm
• Vekt: 35 kg

Furukiste med eikemønstret folie. Modellen har en påkostet utførelse med bl.a. hjørneornament.

Modellen leveres med drapert innredning og innvendig trukket lokk. Komplett kiste med utstyr er produsert i henhold til § 29 i forskrifter til ”Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd.”

• Høyde innvendig: 430 mm
• Lengde utvendig: 2065 mm
• Innvendig lengde: 1985 mm
• Bredde utvendig: 660 mm
• Innvendig bredde: 570 mm
• Høyde utvendig: 505 mm
• Høyde bunn: 270 mm
• Vekt: 44 kg

Kiste i massivt tre. Furumodellen leveres hvitlakkert. Den har 8 trehåndtak og løst lokk.

Modellen leveres med trukket lokk og drapert tøyinnredning.
Komplett kiste med utstyr er produsert i henhold til § 29 i forskrifter til ”Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd.”

• Høyde innvendig: 415 mm
• Lengde utvendig: 2065 mm
• Innvendig lengde: 1995 mm
• Bredde utvendig: 680 mm
• Innvendig bredde: 580 mm
• Høyde utvendig: 505 mm
• Høyde bunn: 265 mm
• Vekt: 49 kg

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!

2 Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse;
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.

3 Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke.

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Bedre kan jeg ikke fare
enn å fare til min Gud.
Bedre kan jeg ikke svare
når jeg får om døden bud,
enn at jeg er vel beredt
og vil gjerne følge med.
Bedre kan jeg ikke stige
enn å flytte til Guds rike.
 

2 Bedre kan jeg ikke fremmes
enn å dø i Jesu navn.
Bedre kan jeg ikke gjemmes
enn i Herrens hånd og favn.
Himlens hus har hellig fred,
der er gjort i stand et sted.
Liv og lyst og fred og glede,
alt er der i Gud til stede.
 

3 Derfor takker jeg av hjertet
Gud som tar imot min ånd.
Endt er snart den siste smerte,
jeg er trygg i Herrens hånd.
Krist som mine synder bar,
og som alltid trofast var,
all min syndeskyld vil dekke
og av dødens søvn meg vekke!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, vel ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.
 

2 Själv han mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
“Som din dag, så skall din kraft ock vara,”
detta löfte gav han mig.
 

3 Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.

Antall vers: 2 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Bred dina vida vingar, o Jesus öfver mig. Och låt mig stilla hvila i ve og væl hos dig. Blif du mit alt i alla, min visdom och mit råd, och låt mig alla dagar få lefva blott at nåd.
 

2 Förlåt mig alla synder, och två mig i dit blod! Gif mig et helligt sinne, en vilja ny och god! Tag i din vård och hægnad oss alla, stora, små!
och låt i frid oss åter til nattens hvila gå.

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Lyset fyller haven,
se, en engel kom,
Åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
 

Kor:
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
 

2 Se, Herren lever!
Salig morgenstund!
Mørkets makter bever.
Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger:
Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger,
Kristus Herre er!
Kor:
 

3 Frykt ikke mere!
Evig er han med.
Troens øye ser det:
Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære,
seier er hans vei,
evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
Kor:

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

Deilig er jorden, prektig er Guds himmel,
Skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre riker på jorden
Går vi til paradis med sang.
 

Tider skal komme, tider skal henrulle,
Slekt skal følge slekters gang;
Aldri forstummer tonen fra himlen
I sjelens glade pilgrimssang.
 

Englene sang den først for markens hyrder;
Skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden, menneske fryd deg!
Oss er en evig frelser født!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: 1

1 Den store, hvite flokk å se
Som tusen berge full av sne
Med skog omkring Av palmesving,
For tronen hvem er de?
Det er den helteskare som
Fra verdens store trengsel kom
Og har seg todd I Lammets blod
Til himlens helligdom.
Der holder de nå kirkegang
Med uopphørlig jubelklang
I høye kor, Hvor Gud han bor
Blant alle englers sang.
 

2 Her gikk de under stor forakt,
Men se dem nå i deres prakt
For tronen stå Med kronen på
I himlens prestedrakt!
Sant er det, i så mangen nød
En tårestrøm på kinnen fløt,
Men Gud har dem Straks de kom hjem,
Avtørret på sitt skjød.
Fra syd og nord, fra øst og vest
De samles til hans løvsalsfest,
Og Lammet selv Ved livets elv
Er både vert og gjest.
 

3 Til lykke, kjempesamling, ja,
Nå tusenfold til lykke da,
At du alt her Fikk Jesus kjær
Og slapp så vel herfra!
Du har foraktet verdens trøst,
Så lev da evig vel, og høst
Hva du har sådd  Med sukk og gråt,
Blant tusen englers lyst!
Oppløft din røst, slå palmetakt
Og syng av himmelsk kraft og makt:
Pris være deg Evindelig
Vår Gud og Lammet  sagt!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

Till en stad jag er på vandring,
synden der er utanfør.
Livets tre står der i blomning,
der som rosor aldrig dør.
 

Der skal rosor aldrig falna,
ingen frostnatt den førstør.
Till en stad jag er på vandring,
dit der rosor aldrig dør.
 

Svårigheter her vi møta,
Satans snaror her førfør.
Inga frestelser i staden,
der som rosor aldrig dør.
 

Der skal rosor aldrig falna,
ingen frostnatt den førstør.
Till en stad jag er på vandring,
dit der rosor aldrig dør.
 

Næra, kjæra er hos Jesus,
skaror sjunger nu i kør.
Ventar på at jag skall komma,
dit der rosor aldrig dør.
 

Der skal rosor aldrig falna,
ingen frostnatt den forstør.
Till den stad jag er på vandring,
dit der rosor aldrig dør.

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Det er makt i de foldede hender,
i seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender:
Han har lovet at svar skal du få.
 

Kor:
Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer, det fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!
 

2 Du som ber for ditt barn, dine kjære,
er i forbønn fra år og til år,
Om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar engang du får.
Kor:
 

3 Det er makt i de foldede hender
når i Frelserens navn du får be.
Og engang, når du livsløpet ender,
hvert et bønnesvar klart skal du se.
Kor:

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

Dype, stille, sterke, milde
Guddomsord fra himmelhavn
Kaller, beder, sjeler leder
Til den gode hyrdes favn
Vitner om hva oss er givet:
Jesus er vår vei til livet.
 

Frelser kjære, takk deg være
For din nåde mot vår jord!
Tiden rinner, verden svinner,
Evig dog består ditt ord.
Med ditt ord din nåde varer,
Er vårt vern mot alle farer.
 

Drag de mange sjeler bange
Til deg ved din Hellig Ånd!
Alle vegne døden segne
For din sterke frelserhånd!
Før oss frem på livets veie,
Før oss inn til livets eie!

Antall vers: 10 vers

Anbefalte vers: 1,2,3,8,10

1 Eg veit i himmerik ei borg,
ho skin som soli klåre,
der er kje synder eller sorg,
der er kje gråt og tåre.
 

2 Der inne bur Guds eigen Son
i herlegdom og æra,
han er mi trøyst og trygge von,
hjå honom eg skal vera.
 

3 Eg er ein fattig ferdamann
må mine vegar fara
herfrå og til mitt fedreland,
Gud meg på vegen vara!
 

4 Eg med mitt blod deg dyrt har løyst,
eg inn til deg vil treda,
og gjeva hjarta mod og trøyst
og venda sorg til glede.
 

5 Er du meg tru og bruka vil
Guds ord og sakramente,
di synd er gløymd, di sorg vert still,
di heimferd glad du vente!
 

6 Når verdi all som drivesand
med gull og gleda viker,
då stend eg ved di høgre hand,
ein ven som aldri sviker.
 

7 Eg fattig hit til verdi kom
og rann av ringe røter,
fer herifrå med handi tom,
og dødens vald meg møter.
 

8 Men visst eg veit, ein morgon renn
då dødens natt skal enda.
Min lekam opp or gravi stend
og evig fryd får kjenna.
 

9 Så hjelp oss du, vår Herre Krist,
ditt blod for oss har runne:
Din beiske død har sant og visst
oss himmelriket vunne.
 

10 Me takkar deg til evig tid,
Gud Fader, alle saman,
for du er oss så mild og blid
i Jesus Kristus! Amen

Antall vers: 9 vers

Anbefalte vers: 1,2,3,4,6,9

1 Ein fin liten blome i skogen eg ser,
I granskogen diger og dryg,
Og vent mellom mose og lyng han seg ter.
Han står der så liten og blyg.
 

2 Sei, ottast du ikkje i skogen stå gøymd
Der skuggane tyngja deg må?
-Å nei, for av Herren eg aldri vert gløymd,
Til ringaste blom vil han sjå.
 

3 Men ynskjer du ikkje i prydhagen stå,
Der folk kunne skoda på deg?
-Å nei, eg trivst best mellom ringe og små,
Eg føddest til skogblome, eg.
 

4 Ein dag vil den stormande vinter deg nå,
Då vert det vel dødsdagen din.
-Då kviler eg lunt og har snøkåpa på,
Til vårsola kysser mitt kinn.
 

5 Eit bod frå min Herre du blome meg ber:
Om ensleg eg vert på min veg,
Så veit eg at Herren vil vera meg nær,
Gud Fader, han vernar og meg.
 

6 Om enn eg er liten, har Herren meg kjær,
Med honom eg kjenner meg sæl.
Kvar morgon meg bøna til himmelen ber,
Med bøna eg sovnar kvar kveld.
 

7 Ein kledning eg fekk av min Frelsarmann kjær,
I blodet hans reinsa den er.
Den høver for himlen, der gullgater er,
Den høver for vandringa her.
 

8 Som blomen om vinteren visnar eg av,
Men gled meg, for då står eg brud.
Lat lekamen kvila med fred i si grav,
Mi sjel, ho er heime hos Gud!
 

9 Ja, glad skal eg vakna hos Jesus eingong
I morgonen æveleg klår,
Og blanda med heilage englar min song
I himmelen, dit døden ei når!

Antall vers: 4 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.
 

2 Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
høyr, kor sterkt det susar
i den stille kveld!
 

3 Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
ingi klokke bera
honom kvilebod.
 

4 Så mitt hjarta stundar,
bankande i barm,
til eg eingong blundar
i Guds faderarm.

Antall vers: 2 vers

Anbefalte vers: Begge

1 Fred til bot for bittert savn
gav oss Gud i Jesu navn,
fred oss kjøpte med sitt blod,
fred oss Jesus etterlot.
Kristendom er i en sum
fredens evangelium.
 

2 Fred er kirkens velkomstord
og farvel på denne jord;
i vår dåp det til oss lød,
skal gjenlyde i vår død:
Fred med dere, Herrens fred,
nå og i all evighet!

Antall vers: 5 vers

Anbefalte vers: 1,2,5

1 Gud, når du til oppbrudd kaller,
hele livets dag trer frem:
Barndom, ungdom, moden alder,
arbeid, hvile, gjerning, hjem.
Alt jeg ser i dødens port:
Sorg og glede, smått og stort.
 

2 Takk for alle livets gleder,
tusenfryd ved veiens kant,
takk for sorgens stille steder,
takk for hver en venn jeg vant!
Takk for minner, takk for håp,
takk for smertens bitre dåp!
 

3 Gud, for deg jeg vil meg bøye,
skrifte all min synd for deg.
Alt det skjulte ser ditt øye,
ser du troens gnist hos meg?
Dårlig lød jeg Jesu bud,
fattig var mitt ord om Gud.
 

4 Jesus sitter ved mitt leie,
han har tid når andre går;
han sin fred meg gir i eie,
han det tause sukk forstår.
Sterkest stråler korsets lys
midt i dødens kolde gys.
 

5 Gud, som meg til arbeid kalte,
og som nå meg hvile bød,
du som mine dager talte,
og som gav meg livets brød,
hjelp meg i den siste vakt!
Kle meg i din hvite drakt!

Antall vers: 5 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Han tek ikkje glansen av livet,
den Frelsar som kallar på deg.
Fyrst då kan for alvor du leva
når han får deg fylgja på veg.
 

2 Du høyrer dei dårande røyster
som lovar deg gullglim og glans,
men ingen legg lys over vegen
som Jesus og kjærleiken hans.
 

3 Han hjelper i brattaste bakkar
og stør deg når vegen vert smal.
Han signar dei sollyse sletter
og lyser i dødsskuggens dal.
 

4 Han fører deg frelst over fjorden,
heilt fram til den himmelske strand.
Når døden sin brotsjø du møter,
vil Jesus dra båten i land.
 

5 Han tek ikkje glansen av livet,
han gyller din morgon og kveld
og opnar ei dør til dei salar
der æveleg høgtid du held.

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Her møtes alle veie
på gravens bratte rand,
her er vårt siste leie
i skyggers mørke land.
Her synker alle hender,
her visner hver en krans,
her samles muldens frender,
her falmer støvets glans.
 

2 Men han som tok med glede
imot oss i vår dåp,
forbyr vår søskenkjede
å sørge uten håp.
Hvor, til Gud Faders ære,
vår drott med seier for
der skal hans tjener være
med ham, sin Herre stor.
 

3 Så smile da hvert øye
selv gjennom tåresky.
Vi skimter i det høye
det store morgengry!
Men takk vi folder hender
i Jesu Kristi navn,
for støvets veier ender
i herlighetens havn!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele,
de trette træle,
alt som har mæle
de skal fortelle
din ære.
 

2 Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler,
blant stjernestimler,
i høye himler
utallig vrimler
Guds grøde.
 

3 Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde
skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne,
Guds rike!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Hos Gud er evig glede!
Men før jeg kommer der,
jeg må blant torner trede
og bære byrder her.
Her trykker mange plager,
her strider Jesu brud,
her blandes fryd med klager,
kun glede er hos Gud.
 

2 Jeg bytter ei med dårer
som har sin glede her.
Jeg heller gjennom tårer
og sukk mitt såkorn bær.
Når jeg med fryd kan høste
ved enden av min vei,
la dåren seg forlyste,
med ham jeg bytter ei.
 

3 Min Jesus skal jeg skue.
Han, han er håpets grunn!
La korset kun meg kue,
det er en liten stund.
Snart intet meg bedrøver,
snart ingen motgang mer
min glede fra meg røver.
Snart jeg min Jesus ser.

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Hvilken venn vi har i Jesus!
Alt han vet og alt formår.
Tyngste byrde han oss letter
når i bønn til ham vi går.
Akk, men titt vår fred forstyrres,
sorg og uro blir vår lønn,
alt fordi vi ikke bringer
alle ting til ham i bønn.
 

2 Blir du fristet eller prøvet,
synes livets kamp deg hård?
Aldri skal du miste motet
når i bønn til Gud du går.
Selv om kjærest venn deg svikter,
aldri svikter deg Guds sønn.
Han kan hjelpe, han kan trøste,
tal til ham om alt i bønn!
 

3 Er ditt hjerte fullt av uro?
Tror du trengsler forestår?
Jesus er den beste tilflukt
når til ham i bønn du går.
Bedre venn kan ingen finne
enn Guds egen kjære Sønn.
Bær i gleden som i sorgen
alle ting til ham i Bønn!

Antall vers: 4 vers

Anbefalte vers: Alle

1 I dine hender, Fader blid,
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har,
ta du det alt i ditt forvar!
 

2 Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, o Herre kjær.
Hva ditt er, hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.
 

3 I deg jeg har den gode del.
Ditt ord er føde for min sjel.
Til hjelp i all min fattigdom
du kommer som du alltid kom.
 

4 Det er min tro, o Fader blid,
i den jeg lever all min tid.
Ifra ditt barn du aldri vik,
så jeg kan arve himmerik!
Amen, amen, amen.

Antall vers: 8 vers

Anbefalte vers: 1,2,3,5,6

1 I himmelen, i himmelen,
hvor Gud, vår Herre, bor
der skal vi se ham som han er,
i salighet så stor,
/:og synge “Hellig! Hellig!” der:/
nær Herren Sebaot.
 

2 I himmelen, i himmelen,
ja, der er klarhet fin,
så ikke engang solen selv
kan komme nær med sin!
/:Der åsyn vi til åsyn står:/
nær Herren Sebaot.
 

3 Av klarheten i himmelen
de frelste skinne skal,
ja, som den klare solen selv
vidt over stjernehall,
/:og stå som englers like der:/
nær Herren Sebaot.
 

4 Og sjelen får sin fagre pryd
som frem for den er lagt:
rettferdighetens brudekrans
og så den hvite drakt,
/:i salig fryd og evig fred:/
nær Herren Sebaot.
 

5 Og legemet, ja legemet
som her ble lagt i muld,
skal skinne der og bli så klart,
ja, som det rene gull,
/:og vet av ingen vånde mer:/
nær Herren Sebaot.
 

6 Se, Gud skal gjøre allting nytt,
og glemt blir jordens kval.
Hver tåre skal han tørre av
i himlens gledesal.
/:Og døden finnes ikke mer:/
nær Herren Sebaot.
 

7 Så hjelp oss, Gud, i dødens stund
og løs de hårde bånd.
Forlat vår synd, forny vårt mot
og ta imot vår ånd,
/:og gi oss evig lys og fred:/
nær Herren Sebaot.
 

8 Deg Fader, Sønn og Helligånd
skje evig lov og pris!
Du lar oss se den åpne port
inn til ditt paradis,
/:der evig lovsang fyller alt:/
nær Herren Sebaot.

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Ikke en spurv til jorden
uten at Gud er med.
Ikke en sjel mot døden
uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet,
ikke en tåre falt
uten at Gud vet om det,
han som er over alt.
 

2 Tro det når stormen herjer
bladløse vintertrær!
Tro det når brenning bryter
over de nakne skjær!
Tro det når ubeskyttet
midt i en kamp du står.
Tro det når helt alene
du med en smerte går.
 

3 Tro det når noe brister
uten å vokse frem.
Tro det når noen mister
det som var alt for dem!
Tro det når håp går under
uten å reise seg:
Ikke en spurv til jorden!
Det er et ord til deg.

Antall vers: 6 vers

Anbefalte vers: 1,2,3,5,6

Jeg er en seiler på livets hav,
på tidens skiftende bølge.
Den Herre Jesus meg kursen gav,
og denne kurs vil jeg følge.
Jeg stevner frem mot de lyse lande
med livsens trær på de skjønne strande,
hvor evig sol og sommer er.
 

2 Iblant jeg seiler for medvinds bør
i andres kjølvann og følge,
som just lik meg denne reise gjør
hen over jordlivets bølge.
Og havet smiler, og solen skinner,
min dag så stille og blid henrinner,
mens vinden fyller alle seil.
 

3 Men ofte ensom i brott og brann
i uværsnetter jeg seiler,
da ingen kjenning jeg har av land,
og intet fyrtårn jeg peiler.
Men når jeg nær tror mitt skip begravet,
da kommer Jesus på bølgehavet,
om først i siste nattevakt.
 

4 Mitt skip er lite og havet stort,
det rommer tusene farer.
Men storm og bølge ei skyller bort
det skip som Herren bevarer.
For ennå skjer det som før det gjorde,
når Jesus selv kommer innen borde:
Da legger havet seg igjen.
 

5 Når siste storm er engang ridd av,
og hjemmets kyster jeg skimter,
jeg ser i solglans et annet hav,
krystall som funkler og glimter.
Jeg skuer portenes perlerader
og hører englenes myriader,
som hilser meg velkommen hjem.
 

6 La ankret falle! Jeg er i havn
i ly for brenningens vover.
Jeg kaster meg i min Frelsers favn,
han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller,
mens ankret sakte og stille faller
i evighetens lyse land.

Antall vers: 4 vers

Anbefalte vers: Alle

Jeg er i Herrens hender
Når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender
Sitt ord med lys og trøst.
Hva  dagen meg vil bringe
Av glede og av savn,
Jeg kan på bønnens vinge
Få kraft i Jesus navn.
 

Jeg er i Herrens hender
i alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
at Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
må gå den tunge vei,
Fra himlens høye saler
hans øye følger meg.
 

Jeg er i Herrens hender
når dagen dør i vest.
Min synd jeg stilt bekjenner
for ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde
og setter englevakt,
For natten han vil råde
med hellig guddomsmakt.
 

Jeg er i Herrens hender
Når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner,
Fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde,
Han gir meg trøst i sinn,
Og glemt er ve og vånde
På vei til himlen inn.

Antall vers: 6 vers

Anbefalte vers: 1,2,3,5,6

1 Jeg løfter opp til Gud min sang
ennu en gang
fra disse jordens daler.
Vår Herre Krist han henter meg
snart hjem til seg
i himlens høye saler.
Som lynet far,
han kommer snar,
da skal hans pris
på annet vis
de Guds basuner tale.
 

2 Når min forløsning stunder til,
jeg gledes vil
og løfter opp mitt hode.
Da løses jeg, da går jeg inn
til vennen min,
Gud være evig lovet!
Da reises av
den mørke grav
det som var sådd
med sukk og gråt,
da er den søvn utsovet!
 

3 Når fikentreet skyter blad,
jeg er så glad,
da vet jeg det blir sommer.
Når himmerikes blomster gror,
for visst jeg tror
Guds rike snarlig kommer!
Hans brud jeg er,
hans ring jeg bær,
har lampen tent
og hjertet vendt
til ham, all verdens dommer.
 

4 En himmel ny så vel som jord,
det er hans ord,
da skapes til hans ære.
Se, Herrens bolig blant oss er,
han er oss nær,
og vi hans folk skal være.
La verden så
til grunne gå,
Guds ord består
om alt forgår,
den bro skal bruden bære!
 

5 Gud skal da tørre av mitt kinn
hver tåre min.
Der ingen død skal være,
ei heller sorg, ei heller skrik,
ei pine slik,
som her Guds barn må bære.
Det første fort
er veket bort,
og gleden ny
i himlens by
eia, hvor godt å være!
 

6 Da synger jeg for tronen glad
et bedre kvad
og løfter palmegrene,
med hvite kleder som er todd
i Lammets blod
for Herrens øyne rene.
Halleluja!
Hva glede da!
Hva liflig klang!
Og all min sang
er Herren, Herren ene!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

Jeg synger meg en blå, blå salme
når dagen svinger hatten til farvel
og ror med sakte åretak mot strender
dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile
ved treets trygge rot
mens sankthansormer gløder grønt
i gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.
 
Jeg synger meg en blå, blå salme
og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet
og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter
som aldri unte ro
men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto.
Nå synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme
til deg, du Hånd som sanker og som sår
og senker deg med signing over jorden
med legedom for alle våre sår.
Som byr oss rette ryggen
stå opp og gå i strid.
med løftet hode skal hver sjel
gå inn i Herrens tid.
Så synger vi vår salme.

Antall vers: 6 vers

Anbefalte vers: 1,2,5,6

Jeg så ham som barn med det solrike øye
i regnbuens glans på de hjemlige høye;
han kysset mitt kinn, og vi lekte med stjerne,
mens korset stod skjult mellom løv i det fjerne.
 

Jeg så ham som ungdom i livskraftens morgen,
da ånden fløy høyt imot herlighetsborgen;
han vinket min sjel, og jeg glemte det lave,
hans ild kastet glans på forkrenkelsens grave.
 

Jeg så ham som mann i den modnere sommer,
da synderen skalv for den hellige dommer,
da hjertet slo tungt og mitt hode var senket
og dødstanken strengt hadde livsmotet lenket.
 

Først da fikk jeg kjenne hans salige nåde,
først da løstes korsets, forargelsens gåte,
først da lærte hjertet å favne den byrde
som han har meg rakt, den forbarmende hyrde.
 

Først da fikk jeg sagt ham hva før jeg ei visste,
at han er den første og han blir den siste,
først da fikk jeg sagt at med ham vil jeg følge
i liv som på dødens den rullende bølge.
 

Og engang jeg ser ham når lyset nedbrenner,
da rekker jeg mot ham de segnende hender;
når hjertet står stille og øyet vil briste,
da hilser jeg ham med et smil, med det siste.

Antall vers: 6 vers

Anbefalte vers: 1,2,3,6

Jeg vet meg en søvn i Jesu navn,
den kveger de trette lemmer.
Der redes en seng i jordens favn,
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmerik
og sorgene sine glemmer.
 

Jeg vet meg en aftentime god
og lengter vel somme tider
når jeg er av reisen trett og mod,
og dagen så tungsomt skrider.
Jeg ville til sengs så gjerne gå,
og sovne inn søtt omsider.
 

Jeg vet meg en morgen lys og skjønn,
der synges i livsens lunder,
da kommer han, Guds velsigned’ Sønn,
med lystelig ord i munne.
Da vekker han oss av søvne opp
alt uti så sæle stunder.
 

Den morgen, den har jeg meg så kjær
og drager den titt til minne.
Da synge jeg må og se den nær,
den sol som strør gull på tinde,
som småfuglen ut mot morgenstund
opp under de høye linde.
 

Da treder Guds Sønn til gravens hus,
hans røst i all verden høres.
Da brytes alt stengsel ned i grus,
de dype havsgrunner røres.
Han roper: Du døde, kom her ut!
Og frem vi forklaret føres!
 

Da åpnes den dør til himlens stad,
der nevnes de kårnes navne.
Gud, la oss da alle møtes glad
og ingen av våre savne!
Det unne oss Gud for Kristi blod,
vi måtte i himlen havne!

Antall vers: 4 vers

Anbefalte vers: Alle

Jesus det eneste,
Helligste, reneste
Navn  som på menneske-lepper er lagt!
Fylde av herlighet,
Fylde av kjærlighet,
Fylde av nåde og sannhet og makt!
 

Motganger møter meg –
Aldri du støter meg
Bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
Fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.
 

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
Hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
Lær meg å føye meg
Etter din vilje mens her jeg er gjest!
 

Du er den eneste,
Helligste, reneste.
Gi  meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
Fri meg fra farene,
Ta meg til sist i din herlighet inn!

Antall vers: 2 vers

Anbefalte vers: Begge

1 Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!
 

2 Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Kjærlighet er lysets kilde,
kjærlighet er livets rot.
Derfor er Guds råd så milde,
derfor er Guds Ånd så god.
Jesus har den selv forklaret,
Ånden har den åpenbaret,
den kan kjennes i Guds fred
og det håp vi trøstes ved.
 

2 Kjærlighet er livets krone,
kjærlighet er lysets glans.
Derfor sitter på Guds trone
Jesus nå med strålekrans,
han som lyset er og livet,
har for oss seg selv hengivet,
han forblir og lever ved
Guds, sin Faders kjærlighet.
 

3 Kjærlighet er lovens fylde
og fullkommenhetens bånd,
den er hva vår Gud vi skylder,
den er frukten av hans Ånd.
Derfor med Guds kjærligheten
vokser opp om kapp Gudsfreden.
Vi skal også bli ved den
ett med sjelens beste venn.

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Kjærlighet fra Gud
springer like ut
som en kilde klar og ren.
I dens stille bunn,
i dens dype grunn
gjemmes livets edelsten.
 

2 Kjærlighet fra Gud
som en yndig brud
kommer smykket til oss ned.
Lukk kun opp din favn,
kom i Jesu navn,
himlen bringer den jo med.
 

3 Kjærlighet fra Gud
er det store bud,
er det eneste jeg vet.
Bli i kjærlighet,
og du har Guds fred,
for Gud selv er kjærlighet.

Antall vers: 4 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Klippe, du som brast for meg,
la meg skjule meg i deg!
La det vann og blod som går
fra din sides åpne sår,
rense meg i nådens pakt
fra all syndens skyld og makt.
 

2 Om jeg alt mitt beste gav,
fyltes ikke lovens krav.
Ble min iver aldri matt,
gråt jeg både dag og natt,
synd og skyld er alltid der.
Bare du min frelse er!
 

3 Intet kan jeg bringe deg,
til ditt kors jeg klynger meg.
Fattig i meg selv jeg er,
hjelpeløs til deg jeg ser.
Rens meg, Jesus, i ditt blod,
gi meg liv i nådens flod.
 

4 Ved hvert flyktig åndedrag
og når jeg skal dø en dag,
når til ukjent land jeg går,
når jeg for din domstol står
klippe, du som brast for meg,
la meg skjule meg i deg!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim,
lei du meg fram!
Eg går i mørke natt langt frå min heim,
lei du meg fram!
Før du min fot; eg treng ei sjå min veg
så langt og vidt eitt steg er nok åt meg.
 

2 Du veit det vel, eg bad ei alltid så:
Lei du meg fram!
Eg ville velja sjølv min veg, men no
lei du meg fram!
Eg ville leva fritt, var stolt og strid
og stor i mod å, gløym den dårskaps tid!
 

3 Di makt hev signa meg, då veit eg visst:
Du leier enn
i myr og fjell og hei, og så til sist
ein morgon renn,
då til meg smiler engleåsyn blid,
som eg hev elska før, men mist ei tid.

Antall vers: 2 vers

Anbefalte vers: Begge

Lovsyng Herren! Han er nær!
Midt iblant oss vil han være
når vi synger, når vi ber
i hans navn og til hans ære.
Lovsyng Herren, gamle, unge,
pris hans navn, hver barnetunge!
 

Herre, vær oss evig nær!
Vær oss nær når solen rinner,
og når sol og stjerneskjær
i den dype natt forsvinner!
La din Ånd ei fra oss vike
til vi ser deg i ditt rike!

Antall vers: 7 vers

Anbefalte vers: 

1 Lykksalig, lykksalig
hver sjel som har fred!
Dog ingen kjenner dagen
før solen går ned.
 

2 Titt duftet, titt nikket
småblomster ved gry,
Før aften lå de knust
under haglværets sky.
 

3 Titt lekte småbarnet
i morgensol rød,
Ved kveld det på leiet
så stille og død.
 

4 På jorden ei lever
så salig en sjel
At lykken ei kan skifte
fra morgen til kveld.
 

5 Som barn kan jeg frydes
i morgensol rød,
Om også jeg før aften
er stille og død.
 

6 Guds fred og god aften!
vi synger ved kveld.
Vår Herre selv bevare
hver flyktende sjel!
 

7 Lykksalig, lykksalig
hver sjel som har fred!
Guds fred er sjelesolen
som aldri går ned.

Antall vers: 6 vers

Anbefalte vers: 1,2,3,5

1 Løftene kan ikke svikte,
nei, de står evig fast!
Jesus hvert ord har beseglet
dengang hans hjerte brast.
 

Kor:
Himmel og jord skal brenne,
høyder og berg forsvinne,
men den som tror, skal finne:
Løftene rokkes ei!
 

2 Gjør du som Abraham gjorde,
sku imot himlen opp!
Mens du da stjernene teller,
vokser din tro, ditt håp.
Kor:
 

3 Tro, når det mørkner på ferden:
Solen ei sloknet har!
Kun noen timer og siden
stråler en morgen klar!
Kor:
 

4 Tro, når deg verden forfølger,
Med deg i ovnen går
En lik en gudesønn herlig.
Prøven du trygt består!
Kor:
 

5 Tro, selv om vennene svikter,
tro, når kun en står med:
Jesus, din venn, vil deg følge
daglig med all sin fred!
Kor:
 

6 Tro under alt som deg møter,
snart du jo hjemme er!
Da skal du evig få skue
det som du trodde her.
Kor:

Antall vers: 5 vers

Anbefalte vers: 1,2,4,5

1 Med Jesus vil eg fara
på livsens ferd i lag.
Gud, lat den samferd vara
alt til min døyand dag!
Det er mi høgste æra,
det er mi største ros,
hans fylgjesvein å vera
og vandra i hans ljos.
 

2 Min Jesus, sannings stjerna,
lys opp min mørke veg!
Mitt hjarta vil så gjerna
få fylgja etter deg.
Du lyser enn i verdi
som før frå Betlehem.
Ver du mitt ljos på ferdi,
til heim med deg eg kjem!
 

3 Min Jesus, gjævast givnad,
min eignalut og skatt!
I all min gang og livnad
meg støtt for auga statt!
Som vesle blomen trugen
ser opp mot sol og dag,
til deg så vender hugen,
til deg kvart andedrag.
 

4 Min Jesus, Sarons lilja,
bløm fagert opp i meg!
Lat ingen ting meg skilja
og riva bort frå deg!
Du vintre i Guds hage,
min kjære Herre Krist,
unn også meg den lage
å veksa som din kvist!
 

5 Du til di grein meg sette
alt i min fyrste vår,
med livsens dogg meg vætte,
gav sol og signa år.
Du vil og vokster gjeva
alt til min siste slutt:
lat meg i deg få leva,
i deg få anda ut!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

Milde Jesus, dine hender,
La du kjærlig på de små,
Og du sa til dine venner
At til deg skal barna gå.
Selv du ble til Herrens tempel
Engang båret av din mor.
La meg minnes ditt eksempel
Når jeg hører dine ord
 

Du til dåpen lot meg kalle
Da jeg var en liten knopp.
Skal jeg visne, skal jeg falle?
Hjelp meg du å vokse opp!
Hjelp meg du å tidlig lære
Og å elske Herrens ord,
Slik at jeg blant dine kjære
Kan få knele ved ditt bord!
 

Når jeg så skal ut i verden,
Aldri jeg alene er.
Farer truer oss på ferden,
Men jeg vet at du er nær.
Trygt skal dine hender bære
Meg og søsken, far og mor.
La oss evig sammen være,
Vi som var det her på jord!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Navnet Jesus blekner aldri,
Tæres ei av tidens tann.
Navnet Jesus det er evig,
Ingen det utslette kan.
Det har bud til unge, gamle,
Skyter stadig friske skudd.
Det har evnen til å samle
Alle sjeler inn til Gud.
 

Kor:
Navnet Jesus må jeg elske,
Det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse,
Intet annet frelse kan.
 

2 Jesu navn! Hvor skjønt det klinger,
La det runge over jord!
Intet annet verden bringer
Håp og trøst som dette ord.
For det navn må hatet vike,
For det navn må ondskap fly.
Ved det navn skal rettferds rike
Skyte friske skudd på ny.
Kor:
 

3 Midt i nattens mørke blinker
Som et fyrlys Jesu navn
Og hver hjelpløs seiler vinker
Inn til frelsens trygge havn.
Og når solen mer ei skinner,
Jesunavnet lyser enn.
Da den frelste skare synger
Høyt dets pris i himmelen.
Kor:

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

Velsigna du dag over fjordan.
Velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan
om håp og ei utstrakt hand.
Verg dette lille Du gav oss
den dagen Du fløtta oss hit.
Så vi kjenne Du aldri vil la oss
forkomme i armod og slit.
 

Vi levde med lua i handa,
men hadde så sterk ei tru.
Og ett har vi visserlig sanna:
vi e hardhausa vi som Du.
Nu har vi den hardaste ria,
vi slit med å karre oss frem
mot lyset og adventsti`a,
d`e langt sør tel Betlehem.
 

Guds fred over fjellet og åsen,
la det gro der vi bygge og bor,
Guds fred over dyran på båsen
og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketidslandet.
Du signe med evige ord
husan og fjellet og vannet
og folket som leve her nord.

Antall vers: 4 vers

Anbefalte vers: Alle

Nå solen går ned,
og aftenen brer over jorden sin fred.
Småfuglene flyver til redene hen,
og blomsten har lukket sitt øye igjen.
Så lukker seg også mitt hjerte i lønn
/: med takk og med bønn. :/
 

Ha takk for i dag,
Gud Fader i himlen, som fremmet min sak!
Du har meg beskyttet,
alt ondt fra meg vendt,
mitt arbeid velsignet, og lykke meg sendt.
Så mildt og så stille rant timene hen.
/: Jeg takker igjen. :/
 

Forlat meg, min Gud,
alt hva jeg har syndet imot dine bud!
Du prøver mitt hjerte og kjenner mitt pund,
du hørte hvert ord som gikk ut av min munn.
La alt som jeg gjorde av syndig og slemt,
/: bli tilgitt og glemt! :/
 

Jeg vet du det gjør.
Jeg slukker mitt lys, og jeg lukker min dør.
Jeg går til mitt leie og legger meg ned,
Gud, la meg få sove i trygghet og fred!
Min Jesus, nå hviler jeg glad i din hånd
/: med legem og ånd! :/

Antall vers: 5 vers

Anbefalte vers: 1,2,5

Nærmere deg, min Gud
nærmere deg,
om det et kors enn er
som løfter meg!
Synes meg veien trang,
er det dog all min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!
 

Vandrer jeg viden om,
solen går ned,
mørkt blir det, kun en sten
å hvile ved.
I nattens dyp til meg
finner du, Gud, din vei.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg.
 

Stigen jeg skuer reist
mot himlen opp.
Englene ferdes der
til høyest topp.
Nåde er all din vei,
oppad den fører meg,
nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!
 

Derfor med våkent sinn,
fullt av din pris,
bygger et Betel jeg
på Jakobs vis.
Alter blir stenen meg,
pilgrimen takker deg:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!
 

Evige Gud, til deg
lengter min sjel.
Herre, du alltid er
min lodd og del.
Tung eller lett min gang,
alltid det blir min sang:
Nærmere deg, min Gud
nærmere deg!

Antall vers: 5 vers

Anbefalte vers: 1,2,5

1 O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!
 

2 Snart svinner livets dag, det kvelder fort,
og jordens lys alt mørkner og går bort,
forandrings skygge følger tro min vei
o du som ei forandres, bli hos meg!
 

3 Hver time trenger jeg din sterke vakt,
kun for din nåde viker mørkets makt;
hvor skal jeg vandre trygt foruten deg?
I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!
 

4 Når du velsigner, ei av frykt jeg vet,
sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei.
Du som har seiret, Herre, bli hos meg!
 

5 O la meg se ditt kors i dødens gys,
driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Salige visshet: Jesus er min!
Han er min hyrde, kaller meg sin.
Salige visshet! All ting er vel!
Jesus har kjøpt meg, legem og sjel!
 

Kor:
Han er min glede, han er min sang,
Ham vil jeg prise livsdagen lang.
Ham skal jeg evig love hos Gud,
Han er min brudgom, jeg er hans brud.
 

2 All ting jeg gav ham, all ting jeg vant,
Evighetsdagen herlig opprant,
Himlen er åpen, engler fra Gud
Bringer til jorden kjærlighetsbud.
Kor:
 

3 Nå kan jeg hvile fullkommen glad,
Veien er banet inn til Guds stad,
Hjertet er renset, skylden betalt,
Selv er jeg intet, Jesus  mitt alt.
Kor:

Antall vers: 1 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst, ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus i fra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være.

Antall vers: 4 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Som en herlig guddomskilde,
Mektig, dyp og rik og stor.
Er den kjærlighet og nåde
som i Jesu hjerte bor!
 

Kor:
Han skal åpne perleporten
så at jeg får komme inn.
For med blodet har han frelst meg
og bevarer meg som sin.
 

2 En gang som en jaget due,
som en såret hjort jeg var.
Men et sykt, fortvilet hjerte
aldri Jesus bortvist har.
Kor:
 

3 Under over alle under:
Alt han tilgav meg en gang.
Om hans underfulle godhet
vil jeg synge glad min sang.
Kor:
 

4 Når en gang i livets aften
jeg for porten banker på, da,
ved Jesu store nåde,
skal den åpen for meg stå!
Kor:

Antall vers: 5 vers

Anbefalte vers: 1,2,4,5

1 Sørg du for meg, Fader kjær,
jeg vil ikke sørge,
ikke mer bekrymret her
om min fremtid spørre.
Sørg du for meg all min tid,
sørg for meg og mine,
Gud, allmektig, nådig, blid,
sørg for alle dine!
 

2 Sørg for legem og for sjel
til min livsvei ender,
jeg dem trygt i ve og vel
gir i dine hender.
Sørg, o kjære Gud, især
for mitt hjertes tanker,
at de, hvor som helst jeg er,
aldri fra deg vanker!
 

3 Sørg for at jeg dine ord
tro til døden lyder,
av min dåp og Jesu bord
alltid kraften nyter!
Sørg for all vår øvrighet
og for dem som lærer,
hver som på sitt arbeidssted
dagens byrder bærer!
 

4 Sørg for meg når opp jeg står
og til arbeid stunder,
når jeg til min hvile går
og mitt øye blunder.
Sørg du for mitt kall og stand,
hånd og munn og hjerte,
for den gjerning som jeg kan,
for min fryd og smerte!
 

5 Sørg for gods og hus og hjem,
for mitt navn og ære;
heller ikke korset glem,
som jeg her må bære!
Sørg for meg hver stund, hvert sted
på min ferd her nede.
La meg så herfra i fred
fare til din glede.

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Så ta da mine hender og før meg frem
inntil jeg salig ender i himlens hjem!
Jeg kan ei gå alene, nei, intet sted.
Hvor du meg fører ene, jeg følger med.
 

2 La intet mer meg skille fra nåden din,
og gjør meg ganske stille, O Jesus min.
Ved dine føtter ene er barnet trygt,
på deg, på deg alene min tro er bygt.
 

3 Selv om jeg ei fornemmer din sterke hånd,
min salighet dog fremmer din gode Ånd.
Så ta da mine hender og før meg frem
inntil jeg salig ender i himlens hjem.

Antall vers: 7 vers

Anbefalte vers: 1,2,3,4,6,7

Tenk når engang den tåke er forsvunnet
som her seg senker over livet ned,
når dagen evig klar er der opprunnet,
og lys omstråler meg med himmelsk fred.
 

2 Tenk når engang er løst hver jordisk gåte,
besvart hvert hvorfor som jeg grunnet på!
Tenk når jeg da får se Guds handlemåte,
når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!
 

3 Tenk når engang hver hjertesorg er slokket,
hvert sår er legt, og stillet alle savn,
hver smertes-tåre tørret av, når sukket
er gjemt og glemt i kjærlighetens favn!
 

4 Tenk når engang med utildekket øye
jeg ham skal se som her jeg trodde på!
Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye,
når jeg med takk skal for hans ansikt stå!
 

5 Tenk når engang jeg uten synd skal leve,
hver tanke ren, hver gjerning uten brist,
når aldri jeg behøver mer å beve
for muligheten av en syndig lyst!
 

6 Tenk når engang i himlens gylne sale
jeg med den venn som jeg på jorden fant,
i lyset om et evig liv skal tale,
og om det liv som lik en drøm forsvant!
 

7 Tal denne trøst, o Frelser, til mitt hjerte
når lang og tung meg synes veien hjem.
Din trøst skal dempe hver en bitter smerte
og lokke smilet gjennom tårer frem.

Antall vers: 12 vers

Anbefalte vers: 1,2,12

1 Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.
 

2 På Herren du deg støtte
om det deg vel skal gå,
hans gjerning må du nytte
om din skal kunne stå;
av sorg og selvgjort plage
det kommer intet ut;
for intet kan du tage,
alt kan du få av Gud.
 

3 Din trofasthet og nåde,
o Fader, vet og ser
hvordan du best skal råde
med oss i alt som skjer.
Hva du har valgt å gjøre,
det står som fjell så fast,
ditt råd skal du utføre
om jord og himmel brast.
 

4 Vei har du alle steder,
og hjelp i all vår trang.
Velsignelser du spreder
og lys på all din gang.
Din vilje ingen hindrer,
din omhu blir ei trett
før gledestråler tindrer
i øyne som har grett.
 

5 Og om alt Satans rike
vil stride Gud imot,
skal Herren aldri vike,
han trår det under fot.
Det gode han vil sende,
og det som er hans mål,
det skal så sikkert hende,
når bare vi gir tål.
 

6 Håp da, min sjel, i faren,
til Gud din tillit sett,
han frir deg ut av snaren,
hvor ille du er stedt!
Snart skal hans time komme,
da lysner himlens grunn,
din ventetid er omme!
Å, hvilken gledestund!
 

7 På høyden opp! Se lenger,
gi sorgen en god dag!
Kast bort all tvil som stenger
og volder hjertenag!
Er du ei her i skolen?
Se, over himlens hvelv
er Gud på kongestolen
La ham få råde selv!
 

8 Ham kan du trygt la styre
i alt som her skal skje.
Hans dommer, de er dyre,
i undring får du se
at han vil allting vende
som fyller deg med frykt,
og føre alt til ende
så underfullt og trygt.
 

9 Han dryger vel til tider
og venter med sin trøst,
er skjult for den som lider,
og tier med sin røst,
som om han i sitt hjerte
var vendt en annen vei,
og ikke så din smerte
og ikke enset deg.
 

10 Skal tårer da utøses,
vær tro om alt er stengt!
Vær trygg, min sjel, du løses
når du det minst har tenkt.
Da grønnes hjertebladet,
den sne som tiner bort,
har ei den minste skade
Guds fagre blomster gjort.
 

11 Det gir deg kraft og glede
på all din pilgrimsgang,
og troens strid hernede
blir fylt av trøstesang.
Gud selv vil gi deg palmen
og seirens søte frukt.
Du synger takkesalmen,
og all din sorg er slukt!
 

12 Gjør en lykksalig ende
på all vår strid og nød!
Ja, Herre, ta i hende
vår sak inntil vår død!
La troen vinne seier,
og led oss trinn for trinn,
så samles våre veier
til sist i himlen inn.

Antall vers: 4 vers

Anbefalte vers: 1,2,4

Vår Gud han er så fast ei borg
1 Vår Gud han er så fast ei borg,
han er vår skjold og verja.
Han hjelper oss i all den sorg
og naud som vil oss herja.
Vår gamle fiend sterk
med alvor gjer sitt verk.
Stor makt og mangfald list,
det er hans våpen visst.
På jord er ei hans like.
 

2 Med eigi makt me inkje vann,
det fekk ein usæl ende.
Men med oss går den rette mann
som Herren sjølv oss sende.
Hans namn det veit du visst:
Han heiter Jesus Krist,
Gud Sebaot han er
og Frelsar for vår verd.
Han sigeren skal vinna.
 

3 Om verdi full av djevlar var
som ville reint oss glupa,
me ingen otte i oss bar,
dei skulle alle stupa.
Og fyrsten for den her,
kor arg han enn seg gjer,
oss inkje skada kan.
Han er ein maktlaus mann.
Eit ord, og han vil falla.
 

4 Og ordet skal dei lata stå
og berre vantakk finna.
Med oss er Gud, og visst me må
ved Andenes gåva vinna.
Og tek dei enn vårt liv,
oss bort frå heimen riv,
lat fara alt, for sjå,
dei sigrar ei endå.
Guds rike vårt skal vera.

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Å leva, det er å elska
det beste di sjel fekk nå;
å leva, det er i arbeid
mot rikare mål å trå.
 

2 Å leva, det er i livet
å finna det største verd,
å leva, det er å vinna
til sanning i all si ferd.
 

3 Å leva, det er å leggja
all urett og lygn i grav;
å leva, det er som havet
å spegla Guds himmel av.

Antall vers: 4 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Å, tenk når engang samles skal
de frelstes menighet
av alle folkeslekters tall
/:i himlens herlighet!:/
 

2 Å, tenk når Herrens vitnehær,
hans tjenere på jord,
de millioner møter der
/:som hørte deres ord!:/
 

3 Å, tenk dog hvilken jubellyd,
en strøm av kjærlighet!
Tenk hvilken takk og pris og fryd
/:og salighet og fred!:/
 

4 O Gud, hvor er din nåde stor!
Oss alle til deg drag,
at vi må stå blant frelstes kor
/:på denne høytidsdag!:/

Antall vers: 3 vers

Anbefalte vers: Alle

1 Å salige stund uten like,
han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike,
min sjel, hvorfor sørger da du?
Han er ikke lenger i graven,
hvor bleknet i døden han lå;
/:jeg levende så ham i haven,
og aldri så skjønn jeg ham så:/.
 

2 Han lever, og jeg skal få bringe
hans venner det salige ord
tenk, jeg som er ringest blant ringe,
den minste han kjenner på jord.
Tenk, jeg skal hans hilsen frembære,
å kunne jeg synge det ut!
/:Mer kunne ei engler begjære
enn gå med så salig et bud:/.
 

3 Å salige stund uten like,
han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike,
min sjel, hvorfor sørger da du?
Du søkte din trøst i den døde,
og dvelte ved gravnatten kun;
/:så fikk du den levende møte,
å salige, salige stund!:/