Tenk når engang den tåke er forsvunnet
som her seg senker over livet ned,
når dagen evig klar er der opprunnet,
og lys omstråler meg med himmelsk fred.

2 Tenk når engang er løst hver jordisk gåte,
besvart hvert hvorfor som jeg grunnet på!
Tenk når jeg da får se Guds handlemåte,
når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!

3 Tenk når engang hver hjertesorg er slokket,
hvert sår er legt, og stillet alle savn,
hver smertes-tåre tørret av, når sukket
er gjemt og glemt i kjærlighetens favn!

4 Tenk når engang med utildekket øye
jeg ham skal se som her jeg trodde på!
Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye,
når jeg med takk skal for hans ansikt stå!

5 Tenk når engang jeg uten synd skal leve,
hver tanke ren, hver gjerning uten brist,
når aldri jeg behøver mer å beve
for muligheten av en syndig lyst!

6 Tenk når engang i himlens gylne sale
jeg med den venn som jeg på jorden fant,
i lyset om et evig liv skal tale,
og om det liv som lik en drøm forsvant!

7 Tal denne trøst, o Frelser, til mitt hjerte
når lang og tung meg synes veien hjem.
Din trøst skal dempe hver en bitter smerte
og lokke smilet gjennom tårer frem.