Velsigna du dag over fjordan.
Velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan
om håp og ei utstrakt hand.
Verg dette lille Du gav oss
den dagen Du fløtta oss hit.
Så vi kjenne Du aldri vil la oss
forkomme i armod og slit.

Vi levde med lua i handa,
men hadde så sterk ei tru.
Og ett har vi visserlig sanna:
vi e hardhausa vi som Du.
Nu har vi den hardaste ria,
vi slit med å karre oss frem
mot lyset og adventsti`a,
d`e langt sør tel Betlehem.

Guds fred over fjellet og åsen,
la det gro der vi bygge og bor,
Guds fred over dyran på båsen
og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketidslandet.
Du signe med evige ord
husan og fjellet og vannet
og folket som leve her nord.