Nærmere deg, min Gud
nærmere deg,
om det et kors enn er
som løfter meg!
Synes meg veien trang,
er det dog all min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Vandrer jeg viden om,
solen går ned,
mørkt blir det, kun en sten
å hvile ved.
I nattens dyp til meg
finner du, Gud, din vei.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg.

Stigen jeg skuer reist
mot himlen opp.
Englene ferdes der
til høyest topp.
Nåde er all din vei,
oppad den fører meg,
nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Derfor med våkent sinn,
fullt av din pris,
bygger et Betel jeg
på Jakobs vis.
Alter blir stenen meg,
pilgrimen takker deg:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Evige Gud, til deg
lengter min sjel.
Herre, du alltid er
min lodd og del.
Tung eller lett min gang,
alltid det blir min sang:
Nærmere deg, min Gud
nærmere deg!