1 Lykksalig, lykksalig
hver sjel som har fred!
Dog ingen kjenner dagen
før solen går ned.

2 Titt duftet, titt nikket
småblomster ved gry,
Før aften lå de knust
under haglværets sky.

3 Titt lekte småbarnet
i morgensol rød,
Ved kveld det på leiet
så stille og død.

4 På jorden ei lever
så salig en sjel
At lykken ei kan skifte
fra morgen til kveld.

5 Som barn kan jeg frydes
i morgensol rød,
Om også jeg før aften
er stille og død.

6 Guds fred og god aften!
vi synger ved kveld.
Vår Herre selv bevare
hver flyktende sjel!

7 Lykksalig, lykksalig
hver sjel som har fred!
Guds fred er sjelesolen
som aldri går ned.