1 Her møtes alle veie
på gravens bratte rand,
her er vårt siste leie
i skyggers mørke land.
Her synker alle hender,
her visner hver en krans,
her samles muldens frender,
her falmer støvets glans.

2 Men han som tok med glede
imot oss i vår dåp,
forbyr vår søskenkjede
å sørge uten håp.
Hvor, til Gud Faders ære,
vår drott med seier for
der skal hans tjener være
med ham, sin Herre stor.

3 Så smile da hvert øye
selv gjennom tåresky.
Vi skimter i det høye
det store morgengry!
Men takk vi folder hender
i Jesu Kristi navn,
for støvets veier ender
i herlighetens havn!